onsdag 7. september 2011
mandag 16. mai 2011
Del 4 kunstnere
Johan Christian Clausen Dahl
Johan Christian Clausen Dahl, også kalt I.C. Dahl, ble født i Bergen i 1788. Ved 1820-årene kom landskapsmalerier inn for fullt i Norge. Først og fremst var den nye trenden innen norsk malerkunst rettet mot å øke norsk identitetsfølelse etter ”400-årsnatten”. Et svakt Norge inngikk Kalmarunionen med Danmark og Sverige i 1397. I 1814 ble unionen med Danmark oppløst, og nasjonalromantikken var i gang. I.C. Dahl regnes som grunnleggeren av nyere norsk malerkunst.Han startet sin utdannelse som håndverks- og dekorasjonsmaler hos J.G. Muller i 1803. I 1811 reiste Dahl til akademiet i København hvor han ble kjent med flere kjente hollandske landskapsmalere. Han kopierte deres verker. Gjennombruddet som landskapsmaler fikk han etter en studiereise sommeren 1814 på Sjælland og Møn. Denne reisen ga han en rekke motiver til senere landskapsmalerier.
Året 1820-1821 oppholdt I.C. Dahl seg i Italia, og dette påvirket kunstverkene han lagde i ettertid. I denne perioden ble han opptatt av lys, vær og atmosfære og hvordan det kunne gi et dramatisk og stemningsfullt liv i landskapsmaleriene hans. Etter 1826 ble han bevisst norsk fjell- og skognatur, og han lagde flere kunstverk med fantastiske og detaljrike skildringer av den norske naturen.
Han døde i Dresden i 1857 og ble begravet ved sin kone, Emilies, side på Elias-kirkegården.
”Fra Hjelle i Valdres” 1851. Olje på lerret
Mål: 92,5x135,5 cm
”Kronborg slott i måneskinn” 1849. Olje på lerret
Mål: 34x47,5 cm
John Andreas Savio
John Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i Finnmark i 1902. Han vokste opp hos sine besteforeldre, etter å ha mistet begge foreldrene da han var tre år. En tragisk og ensom start på livet, og Savio ble tidlig selvstendig etter besteforeldrene døde. Høsten 1920 reiste han til Kristiania for å få seg en kunstutdannelse. Det var arven etter bestefaren som gjorde dette mulig for Savio.Savio bestemte seg for å bli kunstner allerede da han gikk på middelskolen, og han solgte tresnitt rimelig til interesserte. John Savio var den første same med kunstneriske motiver ut over det tradisjonelt dekorative og illustrative innen den samiske kulturkrets. Hans kunstneriske produksjon var stor, og han lagde ca 130 tresnitt, noen lino-snitt og en del tegninger. I tillegg har han malt en del malerier og akvareller, noe som ikke er så veldig kjent. Det var tresnittverkene som ble hans hovednisje. Hovedsakelig brukte han motiver fra reindriftsamenes hverdag, og bildene var stort sett i svart/ hvitt.
I begynnelsen av trettiårene tok arven etter bestefaren slutt, og han levde et hardt liv med mye arbeid og lite penger. Savio hadde dårlig helse og i 1938 slo tuberkulosen til for fullt. April 1938 døde han ensom på Ullevål Sykehus. Han etterlot ingen nær familie. Først mange år etter hans død, ble hans kunst anerkjent, og i dag blir hans beste kunstverk solgt for store beløp på auksjoner.
”Lasso”. Tresnitt på papir. papir, mål 198x299 mm. Ikke datert
”Jompa med ulven”. Håndkolorert tresnitt på papir. Mål: 197x256 mm. Ikke datert
Begge av Savios bilder skildrer litt av samenes hverdag, og vil være gode utgangspunkt til å føre en samtale om kunstnere i ulike kulturer i skolen. Et av kompetansemålene etter 4.årstrinn er nettopp det, og hvordan kunstneren visualiserer natur og omgivelser.
Kilder:
savio.no
aftenbladet.no
snl.no/Norge
DigitaltMuseum.no
Forskning.no
DigitaltMuseum.no
Forskning.no
søndag 15. mai 2011
del 3 fotodokumentasjon
Jeg valgte å skjære ut et trevirke fra en Forsythia vi har i hagen.
 | ||||||||
Bildekvaliteten i underveis-bildene er dårlig, for jeg har brukt et elendig mobilkamera.
Her er et bilde av trevirket jeg tok. Det er viktig å ha et ferskt trestykke, så hvis du ikke skal spikke med en gang så pakk den inn i en plastpose. Våte/ferske kvister er myke og lettere å forme.
Jeg brukte en liten kniv som var god å holde i, og begynte å spikke vekk en del av greinene. Samtidig prøvde jeg å se for meg hva slags dyr/innsekt dette kunne bli.
Etter å ha spikket en stund, så var det heller lite med kvister igjen, og jeg begynte å se for meg hva som kunne ligne et hode og en kropp. Bakparten begynte å ta form som to klør, med en "brodd" som stakk opp i været. Det var litt kronglete å spikke innimellom noen kroker og kriker på figuren min, men med tid og tålmodighet kom jeg i mål.
Her ser du selveste Øglulf i sitt rette element!
Oppgave B Leire
Krank- bolle
På denne bollen benyttet jeg meg av "klypeteknikk" for å bygge opp formen. Materialet er krank, rødleire. Rødleira brukes ofte i blomsterpotter og teglstein. Leira er tilsatt chamotte ( finknust brent ildfast leire) for å dempe "svinnet". Etter brenning har jeg overflatebehandlet bollen med oksider og blank glasur inni bollen.
Engelsk rød terrakotta- lyshus
For å lage dette lyshuset benyttet jeg meg av en sammensettingsteknikk med plater av leire. Taket er en del for seg selv, for å kunne løftes opp når lyset plasseres inni huset. Leiretypen er rød terrakotta som er tilsatt 20% chamotte. etter brenning overflatebehandlet jeg huset med brun skokrem, og taket med svart skokrem. Deretter "polerte" jeg overflaten med torkypapir. Lyshuset ble jeg veldig misfornøyd med. Tida ble for knapp på denne "stasjonen", så resultatet ble deretter...
Papirleire-utedo
Utedoen lagde jeg av papirleire, og jeg brukte klype- og sammensettingsteknikk for å forme denne. Papirleira var fin å jobbe med siden den var myk og lett å forme. Den har kun blitt lufttørket og trengte ikke å brennes. Jeg har ikke overflatebehandlet doen.
Pipeleire-relieff med rissing og modellering
Dette bildet ble til ved at jeg lagde en plate av leire, deretter modellerte jeg et hus som jeg arbeidet/gned inn i "plata". Vinduer og omriss risset jeg inn med enden på en pensel. Etter brenning påførte jeg akrylmaling på bildet, og så tok jeg en våt svamp og "vasket" av en del av malingen. Etter malingen hadde tørket sprayet jeg bildet med klarlakk.
Oppgave C: Trykketeknikker
Oppgave C) Trykketeknikker med hus som tema
Sjablongtrykk
Jeg valgte ut et husmotiv jeg ville bruke, og skjærte ut en sjablong av papp med mitt motivvalg. Deretter lagde jeg et bilde av huset, ved å trykke den positive og negative formen på samme bilde.
Jeg valgte ut et husmotiv jeg ville bruke, og skjærte ut en sjablong av papp med mitt motivvalg. Deretter lagde jeg et bilde av huset, ved å trykke den positive og negative formen på samme bilde.
Plantrykk/ Monotypi
Her malte jeg med fingrene og rulla maling direkte på en glassplate, så la jeg et hvitt ark over dette for så å gni over med håndbaken. Motivet ble da overført fra glassplata og over til arket.
Stempeltrykk
Her skulle vi bruke ulike elementer å trykke med for å fram et hus. Jeg malte "bobleplast" svart og trykte det som strukturen til takstein. Panelet på huset fikk jeg fram ved å rive av et lag på en pappbit, malte den hvit og trykte ned på arket. Ellers brukte jeg netting og svamp til å trykke med. Det ble veldig knapp tid på denne stasjonen, så jeg fikk kun lagd et eksemplar.
Her skulle vi bruke ulike elementer å trykke med for å fram et hus. Jeg malte "bobleplast" svart og trykte det som strukturen til takstein. Panelet på huset fikk jeg fram ved å rive av et lag på en pappbit, malte den hvit og trykte ned på arket. Ellers brukte jeg netting og svamp til å trykke med. Det ble veldig knapp tid på denne stasjonen, så jeg fikk kun lagd et eksemplar.
Dyptrykk/Papptrykk
Ved denne teknikken skulle vi skjære, risse eller rive i pappen. Etter rissingen la jeg godt på med maling i utskjæringene og tørket så av overflødig maling på papp-platen ellers. Så la jeg silkepapir på platen og rullet over med en liten valse. Jeg forsøkte to ganger med samme papp-plate, og man kan se to ulike resultater i mine forsøk.
Ved denne teknikken skulle vi skjære, risse eller rive i pappen. Etter rissingen la jeg godt på med maling i utskjæringene og tørket så av overflødig maling på papp-platen ellers. Så la jeg silkepapir på platen og rullet over med en liten valse. Jeg forsøkte to ganger med samme papp-plate, og man kan se to ulike resultater i mine forsøk.
Veske med logo
Del 2 Veske med egendesignet logo
A) Logo
Her er skissen på logoen min. Den er tegnet på frihånd med blyant.
Logoen skulle bestå av mine egne initialer, og i tillegg ha et bærekraftig design. Jeg valgte å forme S`en rund som jorda, og den skal være blå som havet som omslutter landområdene. J`en representerer alt livet og det som spirer og gror på jorda. Denne skal være grønn og står for natur, vekst og balanse. J en har to ”utvekster” som gir rom for tolkning, det kan symbolisere en plante som vokser eller mennesker med utstrakte armer. Logoen skal være et symbol på en bevisstgjøring av bærekraftig forbruk, ved å tilfredsstille våre behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Her er logoen i stoff med blå og grønn tekstilfarge:
B) Veske
Her følger en trinn for trinn forklaring på veska :
Mønsteret på veska ser ut som på bildet, og målene avhenger av hvor stor veske du ønsker. Bildet til høyre viser hvordan veska omtrent vil se ut når den er ferdig.
Utstyret du trenger til veska ser du på bildet her.
Legg mønsteret på stoffet og fest med knappenåler. Klipp deretter ut etter mønsteret. Bunnen klipper du ut to eksemplarer av, så du får en forsterket bunn.
Ved skulderstroppen fester du knappenåler langs kanten av stoffet, etter du har brettet kanten dobbelt.
Tråkle langs hele kanten før du fjerner knappenålene igjen.
Ta frem symaskinen og sy rettsøm langs tråklesømmen. Når det er gjort kan du fjerne tråden etter tråklingen.
Feste bunnen til resten av veskestoffet med knappenåler. Tråkle og tilslutt syr du delene sammen med symaskinen. Alt dette gjør du mens veska er på vranga.
Før logoen sys på må veska vaskes, for stoffet krymper en del. Logoen må tegnes/lages på en stoffbit som er vasket først. Når du skal sy på logoen velger du selv om du ønsker en frynsete kant eller en ”pen” kant. Hvis du ikke vil ha frynser må du sy inn kantene før du syr den på veska. Jeg valgte en frynsete variant, og tok heller en søm som var litt mer ”avansert” enn rettsøm for å slippe sikksakk-søm langs kanten av logoen.
C) Didaktisk refleksjon
Veske med logo oppgaven kan fint brukes på elever i grunnskolen. Med fokus på bærekraftig design kan man også knytte oppgaven mot naturfag. I K-06 står det at forståelse og kunnskap om naturen kan bidra til vilje om å bidra til bærekraftig utvikling. Oppgaven kan gi elevene kunnskap og holdninger som gir dem et mer gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ og design.
Etter 10. trinn er mål for opplæringen at elevene skal kunne:• stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer
• designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon
• beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare
• skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv
• beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping
• lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk
A) Logo
Her er skissen på logoen min. Den er tegnet på frihånd med blyant.
Logoen skulle bestå av mine egne initialer, og i tillegg ha et bærekraftig design. Jeg valgte å forme S`en rund som jorda, og den skal være blå som havet som omslutter landområdene. J`en representerer alt livet og det som spirer og gror på jorda. Denne skal være grønn og står for natur, vekst og balanse. J en har to ”utvekster” som gir rom for tolkning, det kan symbolisere en plante som vokser eller mennesker med utstrakte armer. Logoen skal være et symbol på en bevisstgjøring av bærekraftig forbruk, ved å tilfredsstille våre behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Her er logoen i stoff med blå og grønn tekstilfarge:
B) Veske
Her følger en trinn for trinn forklaring på veska :
Mønsteret på veska ser ut som på bildet, og målene avhenger av hvor stor veske du ønsker. Bildet til høyre viser hvordan veska omtrent vil se ut når den er ferdig.
Legg mønsteret på stoffet og fest med knappenåler. Klipp deretter ut etter mønsteret. Bunnen klipper du ut to eksemplarer av, så du får en forsterket bunn.
Ved skulderstroppen fester du knappenåler langs kanten av stoffet, etter du har brettet kanten dobbelt.
Tråkle langs hele kanten før du fjerner knappenålene igjen.
Ta frem symaskinen og sy rettsøm langs tråklesømmen. Når det er gjort kan du fjerne tråden etter tråklingen.
Feste bunnen til resten av veskestoffet med knappenåler. Tråkle og tilslutt syr du delene sammen med symaskinen. Alt dette gjør du mens veska er på vranga.
Før logoen sys på må veska vaskes, for stoffet krymper en del. Logoen må tegnes/lages på en stoffbit som er vasket først. Når du skal sy på logoen velger du selv om du ønsker en frynsete kant eller en ”pen” kant. Hvis du ikke vil ha frynser må du sy inn kantene før du syr den på veska. Jeg valgte en frynsete variant, og tok heller en søm som var litt mer ”avansert” enn rettsøm for å slippe sikksakk-søm langs kanten av logoen.
Ferdig produkt!
C) Didaktisk refleksjon
Veske med logo oppgaven kan fint brukes på elever i grunnskolen. Med fokus på bærekraftig design kan man også knytte oppgaven mot naturfag. I K-06 står det at forståelse og kunnskap om naturen kan bidra til vilje om å bidra til bærekraftig utvikling. Oppgaven kan gi elevene kunnskap og holdninger som gir dem et mer gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ og design.
Denne oppgaven egner seg godt på ungdomsskolen, men kan også benyttes på mellomtrinnet med litt enklere arbeidskrav. Man kan tilpasse oppgaven i forhold til klassetrinn ved å bruke mønstre på alt i fra enkle til mer avanserte veskemodeller I følge K-06 etter 7. trinn skal elevene kunne lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom ide, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. Elevene skal også kunne bruke symaskin i en formgivingsprosess. I forhold til K-06 er veske med logo oppgaven best egnet på ungdomsskolen.
Etter 10. trinn er mål for opplæringen at elevene skal kunne:
• designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon
• beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare
• skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv
• beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping
• lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk
”I kunst og håndverk står praktisk skapende arbeid med form, farge og komposisjon i ulike materialer, redskaper og teknikker sentralt. Dette er fagets kjerne” (K-06)
tirsdag 10. mai 2011
Eksamen 2010
innlevering, del 1
“Bryderi” str 10×15
Innlevering, del 2
1) Modifisert sevportrett
2) Digitalt bearbeidet selvportrett
Blindkontur: Oppgaven ved blinkontur består i å tegne noe/noen ved å se på objektet uten å se ned på arket. Det er veldig vanskelig, for man får en trang til å kikke ned. Dette er en fin øvelse hvor man trener øye-hjerne-hånd koordinasjon. Også en god øvelse hvor man trener på fin-motorikken.
Modifisert konturtegning: Oppgaven er lik blindkontur, bortsett fra at man kan kikke ned på arket når man skal flytte blyanten fra et punkt til et annet. Dette er kun for å orientere seg, for blikket må opp fra arket når blyanten er i bevegelse. Fin øvelse for øye-hjerne-hånd koordinasjon, samt finmotorikken.
2) Digitalt bearbeidet selvportrett
Blindkontur: Oppgaven ved blinkontur består i å tegne noe/noen ved å se på objektet uten å se ned på arket. Det er veldig vanskelig, for man får en trang til å kikke ned. Dette er en fin øvelse hvor man trener øye-hjerne-hånd koordinasjon. Også en god øvelse hvor man trener på fin-motorikken.
Modifisert konturtegning: Oppgaven er lik blindkontur, bortsett fra at man kan kikke ned på arket når man skal flytte blyanten fra et punkt til et annet. Dette er kun for å orientere seg, for blikket må opp fra arket når blyanten er i bevegelse. Fin øvelse for øye-hjerne-hånd koordinasjon, samt finmotorikken.
Innlevering, del 3
3 Bannere
Denne høsten har jeg benyttet meg av to forskjellige bildebehandlingsprogram: Picasa 3 og Photofiltre. Jeg har prøvd og feilet en del, og har vel kanskje lært litt av all “knotingen” også. Picasa var et fint program hvor jeg kunne leke litt med arbeidene mine med ulike effekter og kollasjer. Photofiltre brukte jeg mer til å fargelegge og bearbeide tegningene mine med. I Picasa fikk jeg ikke til å bruke “paint” verktøyene, derfor har jeg benyttet meg av to programmer
Denne høsten har jeg benyttet meg av to forskjellige bildebehandlingsprogram: Picasa 3 og Photofiltre. Jeg har prøvd og feilet en del, og har vel kanskje lært litt av all “knotingen” også. Picasa var et fint program hvor jeg kunne leke litt med arbeidene mine med ulike effekter og kollasjer. Photofiltre brukte jeg mer til å fargelegge og bearbeide tegningene mine med. I Picasa fikk jeg ikke til å bruke “paint” verktøyene, derfor har jeg benyttet meg av to programmer
Innlevering, del 4
Forestillingstegning sko
Observasjonstegning sko
Forestillingstegning: øverste tegning er etter en oppgave vi fikk om å tegne skoen vår uten å se på den. Det går ut på at man må forsøke å hente frem et “bilde” i hjernen av skoen. Man forestiller seg hvordan den ser ut.
observasjonstegning: Nederste tegning er en observasjonstegning, og her har man mulighet til å studere skoen mens en tegner.
Observasjonstegning sko
Forestillingstegning: øverste tegning er etter en oppgave vi fikk om å tegne skoen vår uten å se på den. Det går ut på at man må forsøke å hente frem et “bilde” i hjernen av skoen. Man forestiller seg hvordan den ser ut.
observasjonstegning: Nederste tegning er en observasjonstegning, og her har man mulighet til å studere skoen mens en tegner.
Innlevering, del 5a
“Hent frem lyset” oppgave med passepartout, str 25×15
Innlevering, del 5b
Bokomslag str 20×15
Innlevering, del 6a
Animasjonene ble til etter en ide fra ei på gruppa som hadde laget en tegneserie med samme tema: surfing. Alle på gruppa produserte hver sin figur som skulle medvirke i animasjonsfilmen. Jeg lagde sola, og “skjelettet” til sola lagde jeg av en tykk kobberfarvet ståltråd for å få den stiv og ikke så lett å forme “i stykker”. Deretter tok jeg en gullfarvet ståltråd av tynnere og mykere kvalitet og surret den lag på lag rundt “skjelettet” slik at sola ble skinnende gul, og at kobberfarven kunne skimtes igjennom og “glødet”. Gullfarvet ståltråd brukte jeg også til å lage solstråler, ved å feste mange gulltråder som stakk ut av sola i alle retninger.
Modifisert
Dagbok tegning med svart penn
Abonner på:
Innlegg (Atom)